crafted by photobiz

”Maria var lei seg. Nei, hun var ikke lei seg. Hun ville gi opp. Det var litt for mye. For mye av alt. Problemene kom bare, ett etter det andre. Barna holdt på med mye rart, mannen var mer interessert i fiske enn i henne, hun følte seg som en halvfeit kjerring, alltid sur på livet og andre. På jobben var det ikke lett. Livet så ut som det gikk fortere og fortere mens hun ble mer og mer sliten. Trengte hun hjelp? – spurte Maria seg selv en kveld når ungdommene var ute og mannen lå på sofaen i en eksotisk stilling som hjalp ham å holde seg i en liggende posisjon samtidig som han hadde full oversikt over øl boksen og snacksen på bordet. Trengte hun en psykolog? Psykiater?

Hun løftet blikket fra kjøkkenbordet og kikket ut i mørket utenfor. Nei, hun trengte bare noen som kunne lytte. En som hun kunne ta en kaffe med og snakke om hennes liv”.

”Petter kjempet mot glidelåsen i jakka til sin fem år gamle sønn. De var forsinket til barnehage. Ikke første, ikke siste gang – tenkte Petter, og kjente på en rar følelse av å være en dårlig pappa. Mobilen ringte. Han svarte: Ja? – mens han prøvde å hjelpe til med å få  vinterskoa på småen.

-       Ja... Vi er på vei. Vi er litt forsinket men det går bra. – Nei, nei, alt er under kontroll, det gikk bare litt ekstra tid ... neida, det går bra. Ja, jeg vet... Men, du jeg kan ikke snakke nå, da blir jeg enda mer forsinket.

Han la på. Hver uke som var hans uke, var akkurat det samme. Han lurte på om han klarer å gjøre en eneste ting som var riktig. Hver andre uke følte han seg overvåket, ”nedringt” og rett og slett dum. 

Men han var ikke dum. Han var jurist. Kanskje ikke den beste men han hadde planer om å utvikle seg, om å finne noe som han brenner for... Det er bare det at det har skjedd så mye i det siste.

Han drømte om en ”time out” på et sted hvor han kunne pøse ut det som ligger på hans hjerte. Han trenger ikke terapi, nei. Men å snakke om ting, å få klarere rammer på hvordan man kan håndtere ting. Det verste var at han var jo en mann som hadde alt som en trenger for å holde livet i sjakk men plutselig, følte han seg overveldet av alt. Kanskje han ikke var så smart allikevel? Ja, det hadde vært kjekt å prate med noen. Helst med en kaffekopp i hånden som fortsatt er varm.”

”Jævla bitches – sa Julia stille mens alt boblet i henne. Jævla horer som ikke forstår en dritt. Hun tok sekken sin og gikk ut av klassen. Hun orker ikke mer – tenkte hun. Hun orker ikke mer å høre på det de sier eller enda verre, på det de ikke sier men viser med hele deres fuckings kropp-språk.

Hvordan skal hun overleve det hatet som hun opplever? Hva skulle hun gjøre for å være innenfor, ikke utenfor? Handler alt virkelig kun om det overfladiske og om hvem som er best i hva, eller hvem som får nok oppmerksomhet, eller hva er det de egentlig vil?

Hun tok på hodetelefon. God dont leave me like this... Gule og oransje blader danset i kald, høstluft.

Ja. Det er det hun følte akkurat nå. Hun ville at verden ikke gir opp, at andre ikke gir opp, at hun ikke gir opp. Hun ville forstå, hun ville være med. Hun ville ikke fryse. Hun tenkte på å kjøpe en kaffe og sitte på bryggen mens musikken nynner i hennes ører. Men hendene hennes var så kalde... Og høstvinden gjør kaffen så fort klad. Waste of money, my ass...

Hun åpnet mobilen og skrev: kaffe med...

Det første som kom opp var: Kaffe med terapeut.

Hvorfor ikke? – tenkte Julia”.

 

Har du lyst på en kaffe og en god samtale uten forpliktelser?

En samtale som kan hjelpe.

Du bestemmer om du vil gå videre og utforske mer eller å ha kun hyggelige men strukturerte og meningsfylte samtaler.

En time koster kun 299,-

Om du bestemmer deg for å gå videre betaler du kun 699 per terapitime.

 

I lang tid har jeg tenkt og drømt om å gjøre terapi til noe som er vanlig og vennlig.

Terapi er fortsatt tabubelagt selv om det er helt normalt for oss å gå til lege når vi er syke, til skjønnhets salong for å ta vare på utseende, til kiropraktor når kroppen sliter.

I forhold til psykisk velvære er vi mye mer forsiktige.

Så la oss prøve på noe nytt. La oss ikke kalle det for terapi. Ta en kopp kaffe med meg. La oss prate. Så enkelt er det.

Du er hjertelig velkommen!

Skriv en melding for å spørre om en ledig time.

2017 expressive therapy norway